God jul i skogen!

Jeg vet ikke om Jens Brun-Pedersen er kjent med ironi som språklig virkemiddel? Uansett ser jeg frem til å delta på ironiske juleavslutninger for ironiske skolebarn, der det ironiske skolekoret gjerne kan fremføre den herlig ironiske teksten til «Julekveld i skogen», som Brun-Pedersen helt uten ironi har tatt med på sin helt uironiske liste over sanger som egner seg godt til bruk ved skoleavslutninger av den typen som skal favne absolutt alle i det multikulturelle samfunn. (Unntatt dem som skulle tro at Jesu fødsel har noe med julen å gjøre, da.)

Her er sangens vers 9, med tekst av den ironiske viseforfatter Astow Ericson. (Et tips til lærerne: Jo mindre barna som synger er, jo morsommere blir sangen. God jul!)

«Stillhet senket seg i stuen,
brutt av julerap og -stønn
fra de juleglade gamle
og den julesendte sønn.
Men da fram på julebordet
sattes juledram og røyk
gjorde gamlemor et hallingkast
så sengehalmen føyk.»

Reklamer

Modent menyvalg

Når jeg er innlogget her på WordPress, får jeg opp en rekke menyvalg. En av hovedmenyene heter BLOGG-INFO. Under denne menyen, åpenbares en rekke valg. Et av dem er:

RAPPORTÉR SOM PUBLISERINGSMODEN.

Jeg holdt på å klikke på dette valget, første gang jeg hadde skrevet ferdig en bloggpost. Jeg stusset nok noe over ordet, men det var jo likevel akkurat dét bloggposten min var: Publiseringsmoden. Men så slo det meg at alle disse menyvalgene opprinnelig er skrevet på engelsk, og deretter oversatt til norsk. Av folk som kanskje ikke alltid briljerte med elevert språkføring i norsktimene.

Dermed klikket jeg ikke, men stanset i tide. Og rapporterte, korrekt nok, aldri bloggen min som MATURE.

Opprivende samtale mellom mor og datter

ET MEGET INTERESSANT OG BRENNENDE AKTUELT SKUESPILL I ÉN BITTELITEN AKT OG KNAPT NOK DET OM EN DATTER SOM PÅ SUNT OG NATURLIG GRUNNLAG SØKER Å FRIGJØRE SEG FRA SIN MOR MEN BLIR MØTT MED BEDREVITERSK ARROGANSE FORKLEDD SOM MODERLIG OMSORG OG GNOSTISK INNSIKT I DEN ÅNDELIGE FØDES SÆREGNE POLITISKE VESEN HVORPÅ DET HELE UUNNGÅELIG ENDER I ET LEIT UVENNSKAP SOM ETTERTIDEN VIL VITE Å HOLDE MODEREN ANSVARLIG FOR SAMTIDIG SOM DEN TIL FULLE VIL KUNNE ERKJENNE SELVE SPLITTELSENS DYPE NØDVENDIGHET OG UAVVENDELIGHET.

I ROLLENE: Moder Stat og Datter Kirke

*

Datter Kirke: Mamma, jeg er sulten! Kan jeg få en brødskive med brunost?

Moder Stat: Nei, jenta mi. Men du skal få en karamell i fargerikt papir.

Datter Kirke: Jamen, jeg blir ikke mett av karameller, mamma.

Moder Stat: Ikke det? Hm. Hva vet vel du om det? Har du prøvd det noen gang, kanskje? Er ikke jeg moren din, den som vet best hva som er godt for deg? Her, ta karamellen din. Ser du ikke hvor fint den er pakket inn?

Datter Kirke: Nei takk, mamma. Jeg vil ikke ha den.

Moder Stat: Jamen, sa du ikke nettopp at du var sulten?

Datter Kirke: Jo. Men jeg vil ha en stor brødskive med brunost! Hvis det var karamell jeg ville ha, så hadde jeg jo spurt om dét!

Moder Stat: Altså, som sagt, lille venn: Dette er store valg å ta, ja, kanskje altfor store for deg, vennen. Og du må bare stole på at jeg er den av oss som vet best hva du egentlig trenger.

Datter Kirke: Greit. Da kan det være det samme. Jeg flytter ut.

Moder Stat: Å, haha, jenta mi! Dét går jo ikke! Ikke før du er myndig, i alle fall.

Datter Kirke: Jeg er 450 år gammel, mamma.

Moder Stat: Kanskje det, vennen, kanskje det. Men jeg er dobbelt så gammel som deg. Og forresten er det ingen vits å diskutere dette noe mer. Det blir uansett som jeg bestemmer. Og jeg har bestemt meg.

Datter Kirke: Har du? Og hva er din dom?

Moder Stat: Hold kjeft og sug på karamellen din, jente.

Løsningen, ikke sant!

Det er alltid godt med enkle løsninger på vanskelige problemer. Derfor hilser gislus velkommen en FN-rapport som påpeker at det gir klimagevinst å bruke kondom. Det fører nemlig til at klodens befolkningsvekst begrenses, og dermed at det ikke blir fullt så mange mennesker som trenger elektrisitet, energi, drivstoff, brensel, varme og sånne derre miljøfarlige ting og sånt.

Ja, ikke sant? Helledussen, at ingen har tenkt på det før! Og hvorfor stoppe der? Tenk: For å unngå alle de derre skikkelig kjipe sultkatastrofene og alle sånne derre veldig, veldig dumme ting, assa så er det jo bare å ikke lage så innmari masse barn, da!

Ja, og hvorfor stoppe der? Folkens, ikke sant atte her er jo selve kremløsningen på alle verdens sorger og smerter! Ikke sant? Ja, for atte uten mennesker, så er det jo heller ikke noe sorg, og heller ikke noen som sulter og har det vondt og sånn, og uten noen mennesker er det jo ikke noen som lager trøbbel med klima våres og de miljøgreiene dersånn!

Det enkle er ofte det beste

Skader, ulykker, sykdom, svineinfluensa. Alt dette er det mye enklere å unngå enn folk flest er klar over. Med unntak av kommuneoverlegen i Bergen. Han viser oss at det enkle ofte er det beste. Men også gislus har en del gode tips å bidra med:

For å unngå å bli utsatt for en bilulykke: Ikke sett deg inn i en bil.

For å unngå idrettsskader: Slutt å bedrive idrett.

For å unngå skattesmell: Betal dobbelt så mye i skatt som du behøver.

For å unngå uønsket graviditet: Ikke ha samleie.

For å unngå økte renteutgifter på banklån: Ikke ta opp lån.

For å unngå å snuble i trappen: Ikke gå i trapper.

For å unngå å bli smittet av svineinfluensa: Hold deg hjemme. Kjør bil alene. Dropp kollektivtrafikk, kino, teater, butikker, postkontorer, forelesningssaler og alle andre steder der det er en fare for at det befinner seg opptil flere mennesker på én gang. Lev som en eremitt.

Kaffe? Ja, takk!

Det er ikke bare bare å finne gode kaffekopper. I vårt hjem har det i lang tid (alltid?) vært slik at vi har noen gode enkeltkopper, men aldri mer enn to kopper av samme type. Dette har, særlig i forbindelse med besøk, vært en aldri så liten kilde til frustrasjon for husfruen. Derfor kjøpte hun nylig, litt på impuls, et sett med kopper som hun likte særdeles godt:

IMG_3573

«Joda,» sa husbonden (undertegnede). «Fine kopper. Men: Altfor store til å bruke som kaffekopper i hverdagen! Disse krusene er pene og trivelige, og gir assosiasjoner til tepper, peis, høst og Kari Bremnes i CD-spilleren. Vel og bra, men ikke noe for ekte mannfolk.» Husfruen holdt på sitt: «Det er akkurat dette vi trenger – og de er så fine!» Husbonden like urokkelig: «Joda, vi beholder disse. Men jeg må være ærlig og si det som det er, at jeg kommer nok til å fortsette å bruke de gamle, frittstående koppene våre.» Så gikk det noen dager, ikke mange, og plutselig befant både husfrue og husbond seg på GlasMagasinet – der man solgte alle varer med 50% rabatt. I jakten på en dugelig hverdagsstekepanne (med et prisnivå et godt stykke under Jamie Oliver) åpenbarte disse koppene seg:

IMG_3565

«Hva med disse Le Creuset-koppene?» sa husfruen, som i sitt stille sinn nok gjerne ville at også husbonden skulle ha kaffekopper å være fornøyd med. «Jepp,» svarte husbonden entusiastisk, «dette er akkurat det jeg tenker på! De er både klassiske og stilige, passe store og ser ut til å være gode å drikke av. Ja, de selges jo også til halv pris!» Og mer var det ikke å diskutere! Derfor har husfrue og husbond nå hvert sitt sett med kaffekopper. Og når vi har besøk, får herrene servert sin kaffe i svarte, og kvinnene i hvite, kopper. Så får vi se om husbondens nye, svarte kopper på sikt kan utkonkurrere den frittstående, uavhengige koppen som de siste fire-fem årene har vært husbondens ubestridte førstevalg når kaffen skal nytes:

IMG_3567

Ja, du fnyser kanskje hånlig. Men denne koppen er ikke husbondens førstevalg på grunn av den lekre, smakfulle dekoren – men fordi den er eksepsjonelt god å drikke kaffe av!

Lenge leve Venstre!

Jeg er en bandar. Langt inne i de dype skoger.

Vi er ikke mange. Vi er sterke, smidige, djerve, kloke. Men vi er ikke mange.

Jeg er en bandar blant bandarer.

Vi står utenfor Hodeskallegrotten. Venter.

Vi har ventet slik før. Og våre forfedre har ventet slik før oss.

En såret leder går inn i grotten. Sorgen bebor stillheten rundt oss.

Men snart kommer lederen ut. Og våre gledesrop gjaller i jungelen:

«Venstre er død! Lenge leve Venstre!»