Tegn

Det var en tid da alt var tegn.

Den rustne, bøyde spikeren
som lå der på fortauet,
og jeg som så den.

Fortauet, fremdeles regnvått
etter den korte, kraftige sommerskuren,
og jeg som gikk der.

Duften av syriner i bykvelden,
fra hagene langs fortauet,
og jeg som luktet dem.

Tegn fra verden, fra Gud, til meg,
til alle som ville tyde dem.

Spikeren. Fortauet. Syrinene.

Viktige beskjeder,
kjærtegn. Advarsler.
Og jeg som tydet dem en gang.

Det var en tid

(Jeg har prøvd meg på en versjon av diktet på engelsk – klikk her.)

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s