I alt

Treets ensomhet
og din.

Guds ensomhet
i alt som lever.

Treets ensomhet

Reklamer

Mellomrom som vokser

Mellomrom

Mens avstandene øker
mellom alt som er i bevegelse
står jeg urørlig på gatehjørnet

lytter
til suset
hysj
det stille suset

av mellomrom som vokser
usynlig og vilt
overalt, overalt

jeg rører ikke en muskel

ikke før du kommer forbi
og rekker frem hånden
som jeg tar imot

og jeg vet at dette er vårt

dette er vårt sekund, vår
nærhet til alt
som forlater oss

Kometen

Da kometen åpnet seg
veltet det frem
larver så tykke som kloakkrør
og kjemperotter med tenner som kjøttkniver

det steg et gisp fra folkemengden
som stod i tusentall
på trygg avstand fra kometen
og stirret forbløffet
og forferdet mot
styggedommen som veltet frem

og jeg skal si det ble stille
fullkomment stille
i folkemengden
da det helt til sist
sprang frem av kometen
en vakker og yndig ballerina

og like bak henne
et komplett lite sirkus
med politikere, presidenter
og massemordere

IMG_4302

Tegn

Det var en tid da alt var tegn.

Den rustne, bøyde spikeren
som lå der på fortauet,
og jeg som så den.

Fortauet, fremdeles regnvått
etter den korte, kraftige sommerskuren,
og jeg som gikk der.

Duften av syriner i bykvelden,
fra hagene langs fortauet,
og jeg som luktet dem.

Tegn fra verden, fra Gud, til meg,
til alle som ville tyde dem.

Spikeren. Fortauet. Syrinene.

Viktige beskjeder,
kjærtegn. Advarsler.
Og jeg som tydet dem en gang.

Det var en tid

(Jeg har prøvd meg på en versjon av diktet på engelsk – klikk her.)

Støv, drømmer, dager

IMG_4302

Sakte åndedrett
lukkede øyne
søker innover

øyne som to stråler av lys
kniver av nyslipt
årvåkenhet

borer ned gjennom
bunkene av hendelser, minner

endeløse hauger av
støv, drømmer, dager
som du er

lukkede øyne, stråler som borer
og endelig finner
badet i lys

det ene minnet

som er ditt
som du tar med deg
til morgendagen

og lar deg vite
uten sikkerhet

at en gang var du elsket, er det ennå

*

(Dette ble først skrevet på engelsk: Klikk her)