Jeg har tenkt til å gjøre en forskjell

TING EN

Det heter ikke «å gjøre en forskjell».

Det heter «å utgjøre en forskjell».

Joda, jeg vet at vår ellers meget veltalende utenriksminister Støre har kalt boken sin for «Å gjøre en forskjell». Og Plan Fadder har en annonsekampanje gående på VG Nett for tiden, hvor det også heter at «Du kan gjøre en forskjell». For å ta to av mange eksempler.

Ja, sannheten er faktisk den at stadig flere ser rart på deg (som om du var en fjern og irriterende hårete forfader av homo sapiens sapiens) hvis du snakker om å utgjøre en forskjell.

Likevel: Når jeg får bestemme, er det nettopp det det heter, blant annet i neste nummer av Ropet fra Øst: «Vi kan utgjøre en forskjell.»

TING TO

Det heter ikke «tenkt til å gjøre noe». Det heter «tenkt å gjøre noe».

Altså ikke: «Jeg har tenkt til å gå ut i kveld.»

Men: «Jeg har tenkt å gå ut i kveld.»

Vel, det var kveldens to små hjertesukk. I will survive dette også, tenker jeg.

*

(For øvrig er jeg lettere sjokkskadet etter å ha vært oppe i 700 visninger på bloggen min her en dag. Det er en økning så kraftig at jeg ikke klarer å regne den ut i prosenter. Derfor lurer jeg på om jeg nå skal selge sjelen min, det vil si legge inn lenker til VG Nett så ofte det er mulig – eller om jeg skal bevare min uskyld og fortsette som før, altså å slippe en ørliten fjert i kurvstolen med svært ujevne mellomrom. Hm.)

Reklamer

4 kommentarer om “Jeg har tenkt til å gjøre en forskjell

  1. Her er jeg nok uenig med deg Gisle(til tross for at jeg stort sett kan si amen til det du skriver på denne bloggen).

    Spørsmålet er hvem som har definisjonsmakt over språket? Det virker her som om du har en relativt konservativ språkforståelse, i motsetning til en mer demokratisk forståelse av språket.

    Jeg ser ikke hva som er logisk- eller språklig feil med å si «å gjøre en forskjell.» Det innebærer tvert imot en språklig forenkling i forhold til «å utgjøre en forskjell.» At det er et etablert uttrykk betyr ikke at det nødvendigvis er feil å uttrykke seg annerledes.

    Når det gjelder «Jeg har tenkt til å ut i kveld,» så er jeg enig med deg. Men grunnen er nettopp at det er en forvanskning av språket i forhold til å si «Jeg har tenkt å gå ut i kveld.»

    Logikken er den samme, både «ut» og «til» er språklig overflødige.

  2. Heisan Ivar! Håper alt er bra med deg.

    Jeg vet egentlig ikke om det er noe mål å skrive hverken mest mulig demokratisk eller mest mulig kort. Godt språk synes jeg unndrar seg akkurat disse kriteriene.

    Når jeg leser at noen skriver «å gjøre en forskjell», så tenker jeg bare at de ikke er så skrekkelig språkbevisste. Ja, det er absolutt fordomsfullt å tenke sånn. Men det er en fordom som ofte blir bekreftet (dog ikke alltid).

    Jeg synes heller ikke man helt kan hoppe bukk over det at «å gjøre» og «å utgjøre» ikke er synonyme verb, heller ikke i det aktuelle uttrykket: Å gjøre/utgjøre en forskjell. Her er nyanseforskjeller, og jeg mener at «å utgjøre» er mest dekkende for det man forsøker å si.

    Dette handler, slik jeg ser det, om språkfølelse. Mange forbinder umiddelbart «å gjøre en forskjell» med litt dårlig språkfølelse. Og grunnen til at mange tenker slik, er det viktig å få med: For få år siden fantes det jo slett ingen som snakket om «å gjøre en forskjell»; uttrykket eksisterte ikke. Dette er jo heller ikke egentlig en forenkling av det norske uttrykket, men en (litt klønete) direkteoversettelse fra det engelske «to make a difference». Og tidligere var altså det eneste korrekte å skrive «å utgjøre en forskjell» – se f.eks. her: http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=3461.

    Dette innlegget utgjør kanskje ikke noen forskjell for deg, når du tenker videre over saken. Uansett skal du slippe å si amen (det holder lenge med et lite sha-la-la!).

  3. Takk Gisle! Har spekulert en stund på hvordan man skal uttrykke «make a difference» på norsk. Rent språklig falt Herr Støre Lille Trille stil (nok et bidrag til svak oversettelsesevne) ned fra en ellers godt marmorert pidestall. Utover det rent språklige kunne man jo spekulere i om det mon tro ikke var en slip-of-the-tongue avsløring av Støre som hemmelig CIA infiltratør (bidrag nr 2). Omtrent som da en amerikansk spion ble ferska (oops) under WWII fordi han spiste biff som en gris (3. bidrag). Hvorom allting er: Takk for svaret på gåten. Selvsagt heter det «å utgjøre en forskjell». Det er slett ikke konservativt å bedrive god språkrøkt.

    (Mal apropos: Husker noen hvordan «etnisk rensing» ble til etnisk rensing i medienes omtale av krigen i Jugoslavia? Uten anførselstegn. Plutselig var mediene bevisstløst enige om at det var OK å skrive «etnisk rensing» uten anførselstegn. Ondskapsfulle eufemismer må skrives med anførselstegn. Man skriver ikke den endelige løsning. Man skriver «den endelige løsning». Noe annet ville være et uttrykk for særdeles dårlig smak. Uttrykket «etnisk rensing» var Milosevics ondskapsfulle eufemisme for folkemord. Med det glemte anførselstegnet godkjente mediene folkemordet. Det er ikke konservativt å reflektere over språklig utvikling; både den skriftlige og den muntlige. Man vil jo ikke fremstå som en dust slik Hr Støre dessvere gjør med sin boktittel, eller som massemorder slik mediene fremdeles gjør ved sin lille forglemmelse.) (Parentes slutt.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s