Nasjonalhelligdommen

Så blir det et nytt bispesete – i Trondheim. Nidaros. Liv Signe Navarsete fyrer løs Sp-flosklene om «nasjonalhelligdom», «kulturhistorie» og «kirkehistorie» på spørsmål om hvorfor de har stått så hardt på å få dette setet i Trondheim.

En viktigere, og noe mer pragmatisk, grunn til Sps harde Nidaros-linje, er nok den ganske enkle at partiet har programfestet dette. Og så fikk man hjelp av Nidaros-lobbyister som nylig besøkte Stortinget og la særlig vekt på å overbevise Ap-representantene om at Nidaros måtte være førstevalg for plassering av nytt bispesete.

Nå sier fremdeles Sp – som man har gjort fra begynnelsen – at dette ikke er distriktspolitikk. For Trondheim er jo ikke Distrikts-Norge, må vite. Ap er imidlertid av en annen oppfatning og sier tvert imot at dette er en seier for Distrikts-Norge. (Men glemmer å nevne at det uansett kun er snakk om to-tre stillinger – neppe et historisk løft for Distrikts-Norge uansett.)

I enhver politisk sammenheng vil en avstemning med 22 mot 56 stemmer betegnes som et overveldende flertall. En seier som ikke levner noen tvil. Over to tredjedeler. Men Nidaros-lobbyistene har, på mystisk vis, vunnet frem i mediene med sin versjon: At det i kirkelige kretser er et slags enstemmig rop fra folkedypet om at den 12. biskop må plasseres i Nidaros, der han/hun vitterlig hører hjemme. At selve «brukerne» av det nye bispesetet, biskopene selv, stemte 10 mot 1 i denne saken, bidrar ikke egentlig til å gjøre «det kirkelige votum» særlig tvetydig. Hertil kommer forøvig også at det i Kirkerådet sist høst kun var én stemme for Nidaros og resten for Oslo.

Liv Signe Navarsete ble spurt av journalist Anders Magnus om hvorfor man ville gå imot kirkens innstilling. Svaret lød omtrent som følger: «Ja, nå er det sånn at vi fremdeles har en statskirke i Norge, og da er det Regjeringen som bestemmer i saker som dette.» Med andre ord: Ikke et svar, ikke noe argument – men en arrogant henvisning til egen makt. Det lukter middelaldersk statsdannelse; når du stiller spørsmål til min makt, så svarer jeg egentlig ikke – men peker megetsigende på sverdet jeg bærer i beltet.

Én ting burde de nå bruke litt tid på å reflektere over, de ivrige lobbyister i Nidaros:

Er det virkelig på denne måten, gjennom en politisk maktdemonstrasjon (av fiin, gammel og østeuropeisk årgang), at man søker å befeste Nidaros’ stilling som religiøst sentrum i Norge? Ble det så absolutt nødvendig å ty til politisk makt for å løfte Nidaros frem i lyset? Mangler man selvtillit på Nidaros’ vegne? Har man ikke egentlig tro på at Trondheim og Nidaros står sterkt, uten de mektige partivenner der nede i Oslo?

For å snu litt på distriktsperspektivet (ja, som ikke er et distriktsperspektiv, da): Det ser ikke pent ut, når den nasjonale sentralmakten (Regjeringen) i Oslo må tre inn som garantister for at Nidaros skal anerkjennes som nasjonalt, åndelig og kulturhistorisk sentrum.

Reklamer

En kommentar om “Nasjonalhelligdommen

  1. This is a message to the admin. Your website is missing out on at least 300 visitors per day. I have found a company which offers to dramatically increase your traffic to your site: http://voxseo.com/traffic/ They offer 1,000 free visitors during their free trial period and I managed to get over 30,000 visitors per month using their services, you could also get lot more targeted traffic than you have now. Hope this helps 🙂 Take care.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s