Ikke bry deg. Ikke gidd.

En god stund nå har jeg forsøkt å skrive et innlegg i forbindelse med plasseringen av Den norske kirkes såkalte «12. biskop» i Nidaros – i stedet for Oslo, slik både Kirkemøtet, Kirkerådet og Bispemøtet gikk inn for (med overveldende flertall, for å si det forsiktig).

Men, selv om jeg har klart å klore ned noen argumenter og påpekt diverse politiske rariteter og snurrige krumspring (de står jo i kø i denne saken), så blir liksom innlegget aldri helt ferdig. Jeg blir matt og tung i hodet lenge før jeg gidder å renskrive og publisere innlegget.

Noe av grunnen, er at det kjennes så veldig, veldig meningsløst. Ja, å i det hele tatt gidde å bruke tid og energi på å belyse de usakligheter og politiske overtramp som har fått finne sted i denne saken; det virker fullstendig meningsløst å bry seg.

For det spiller ingen rolle. Spiller ingen rolle hva Stortinget mener. Ingen rolle hva Kirken mener. I hvert fall ingen rolle hva jeg mener.

Det beste er å resignere.

Men jeg klarer likevel ikke å slutte å irritere meg.

Det er så tilfeldig! Kirken er redusert til et middel for politiske hestehandlere og omreisende Trondheimslobbyister, overgitt et lunefullt regjeringsmaskineri – personifisert i blant andre Liv Signe Navarsete, som får seg til å smile arrogant overbærende inn i TV2-kameraet og forklare journalisten at grunnen til at man går imot Kirkens ønske, er at «nå er det sånn at vi fremdeles har en statskirke her i landet,» og da er det altså Regjeringen som bestemmer i saker som dette.

Dette er altså kronargumentet fra den sittende regjering: Vi hører hva dere har sagt, men nå er det på tide at dere holder kjeft, det er tross alt vi som har makten.

Og dét er hovedgrunnen til at det kjennes så meningsløst å mene noe om dette. Meningsløst å bry seg i det hele tatt. For det spiller uansett ikke noen rolle.

Er dette lyden av kirkelig demokrati? Kirkelig selvstyre? Trosfrihet i en moderne, vestlig nasjon?

Nei, det er ikke det. Dette er den rumlende lyden av uhorvelige mengder drønnende malm. Den overdøvende lyden av gusjerødgrønne bjeller som ennå skal klinge lenge, lenge.

Reklamer

En kommentar om “Ikke bry deg. Ikke gidd.

  1. Nå bryr jeg meg i utgangspunktet ikke veldig mye om hva trossamfunn jeg ikke er medlem av driver med så lenge de ikke direkte plager meg. Men dette er som du påpeker enda et eksempel på at vi har en arrogant regjering som gjør akkurat hva de vil. Noen ganger tror jeg at vi hadde hatt det bedre med en mindretallsregjering som hadde vært nødt til å være mer ydmyke for Stortinget og alle andre som mener noe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s