Før fødselen

Når Gud blir menneske
husker vi hvem vi er.

Vi er mennesker, skapt av Gud
til å være akkurat det:

Mennesker.

I våre kropper bor drøm og erindring,
hjertet pulserer. Nærvær av Gud.

I våre kropper bor lengsel og tap,
pulsslaget borte. Fravær av Gud.

Vi bærer det i våre kropper. Alt sammen.

Erindring og drøm.
Lengsel og tap.

Snart fødes du, Gud.
Snart er du hos oss.
Snart er du blitt en av oss.

Og når du blir menneske
husker vi dette,
husker vi hvem vi er:

Du glemte oss aldri, Gud.

Reklamer

Nettjournalistikk på avveie

Fra VG nett (NTB) i dag:

Tre skadd i gasseksplosjon i Oslo

18.12.2009 kl. 15:32 Kilde: © NTB

Tre personer er skadd etter at en gassovn eksploderte i Rosenkrantz gate i Oslo.

Vet du noe om denne saken? Tips oss

Politiet fikk melding om ulykken klokken 14.44.

– Tre personer er skadd. De tre var ved bevissthet da redningsmannskaper kom til stedet. Mye tyder på at skadene er alvorlige, sier operasjonsleder Hilde Walsø i Oslo politidistrikt til NTB.

VET DU NOE OM DETTE? TIPS OSS!

Ulykken skjedde i et lokale hvor et firma holder til.

*

Trenger vi denne typen nettjournalistikk? Uferdige, ubearbeidede nyheter som dyttes ut i offentligheten før de har hode og/eller hale? Hvorfor kan ikke journalisten(e) vente med å publisere til de vet nok til å kunne formidle noe mer enn en overskrift?

Jeg tror norske nettmedier er ganske alene i verden om å rapportere så korte, informasjonsfattige nyhetssaker. Gjør en liten undersøkelse selv, og se om du ikke er enig i at norske nettjournalister skiller seg negativt ut når det kommer til å slå raskt og stort opp nokså innholdsløse nyheter – som alle har dette som punchline: «… kommer tilbake med mer» og/eller «artikkelen oppdateres» og/eller «tips oss om denne saken».

På den annen side: Selvsagt er det av avgjørende betydning for offentligheten at vi så raskt som overhodet mulig kan bli opplyst om sentral og presis informasjon som denne: «Ulykken skjedde i et lokale hvor et firma holder til.»

Tap eller seier i siste omgang?

Jeg forsøker å få med meg litt av hva som skjer på klimamøtet i København for tiden. Dét er ikke helt enkelt. Tydeligvis er det også mange av deltagerne, og journalistene, som vandrer rundt i en følelse av kaos.

Hva skjer om konferansen ikke munner ut i annet enn en felles «politisk erklæring» om at «noe må gjøres» for å kutte CO2-utslippene?

Eller skal vi stole på at en fredsprisvinner har et trumfkort i ermet – eller bare karisma nok – til å trylle frem enighet med bl.a. Kina?

Hva må egentlig til? Hvis denne konferansen feiler – og da mener jeg at alt annet enn en forpliktende, internasjonal avtale om finansiering og CO2-kutt er å feile – da må vi dessverre konstatere at verdens ledere ikke har bestått lederprøven.

Ja, det er spørsmålet: Hva må egentlig til?

Musikk til lyst og (ned)last

Innrømmelse: Jeg har aldri lastet ned musikk eller film via mer eller mindre ulovlige fildelingstjenester.

Noen tror jeg er dum. Ja, kanskje det. Men, jeg liker iTunes. Ja, jeg har attpåtil noen prinsipper når det gjelder tekst/musikk, opphavsrett og åndsverk som jeg ikke er villig til å kaste over bord.

Men, ærlig talt: Hvorfor ikke bare skaffe seg all musikken gratis? Hvorfor betale for noe jeg kan «fikse» uten å måtte betale et rødt øre – og også uten å frykte politianmeldelse eller sosial stigmatisering?

Fordi musikk ikke bør være gratis. Fordi jeg synes 80 kroner for et rykende ferskt album – og åtte kroner per spor – er en helt overkommelig og rimelig pris. Fordi Spotify foreløpig ikke er et godt nok alternativ. Fordi politikere flest nøler og fomler og åpenbarer stor mangel på innsikt i opphavsrett, åndsverk og musikkindustri – og ikke overbeviser meg om at de i fremtiden vil verne om det helt grunnleggende premisset: Det en låtskriver skaper, det har vedkommende også rettmessig krav på.

(Apropos: Mitt siste iTunes-kjøp: Mathias Eick m.fl.: Tre Vise Menn: Årets juleplate? Må høre først. Nettopp kjøpt den.)