Hviterussland

Tenk deg at menigheten du tilhører i årevis har vært truet med utkastelse, konfiskering eller riving av menighetens kirkebygg.

Hvorfor? Fordi menigheten deres ikke er offisielt registrert som lovlig trossamfunn.

Javel, men hvorfor har ikke menigheten tatt seg bryet med å registrere seg, hvis det bare er det som skal til?

Jo, faktisk har dere forsøkt i årevis; menigheten har sendt en rekke søknader. Men søknadene forsvinner inn i et burlesk byråkrati (som er en Kafka-roman verdig) og kommer i retur etter laaang tid – med avslag.

Men hva begrunnes avslaget med?

Tja. Det er det vanskelig svare på. Det varierer. For å si det forsiktig. Det kan for eksempel begrunnes med at kirkebygget deres ikke er offentlig regulert for «religiøs bruk». For dere samles i en gammel låve; en låve som menigheten deres kjøpte og pusset opp på dugnad; den ble riktig fin, med god plass til alle aktivitetene i den tusen personer store menigheten deres.

Men embetsverket mener altså at man ikke kan drive religiøse aktiviteter i et bygg som er laget for dyrehold.

Så spør dere kanskje tilbake: «Hvor i Religionsloven står det at det ikke er lov med religiøse aktiviteter i en låve?»

Og så svarer embetsverket: «Les loven selv!»

Hvorpå dere leser loven selv (en gang til), og der står det (fremdeles) ingenting om noe av dette.

Så spør dere byråkraten igjen: «Vi har lest loven, og det står ikke noe om dette. Derimot står det i Grunnloven vår at alle landets innbyggere har full tros- og religionsfrihet?»

Og embetsverket svarer: «Det står jo heller ikke i loven at det er ulovlig å tilbe gud på et casino, men det er ingen som gjør det likevel.»

Ja, kanskje legger den statsansatte til (av uvisse grunner): «Jeg har vært to ganger i Norge, og der er det ikke lov til å ha busker som er over to meter høye.»

Og da vet dere at argumentenes tid forlengst er over. Og at myndighetene nå går dit alle går når argumentene deres er ødelagt: Makt. Trusler. Trusler om utkastelse, om konfiskering av kirkebygget, og en dag sender myndighetene en bulldozer for å jevne kirken med jorden. Men menighetsmedlemmer lenker seg fast, og bulldozeren må dra med uforrettet sak.

En stor, protestantisk menighet i Minsk, hovedstaden i Hviterussland, har opplevd alle disse absurditetene. Og flere til. Men de gir seg ikke.

Et annet spørsmål: Hva gjør vi?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s