Noen som våger?

Klimakrisen: Vi trenger politikere som våger å ta upopulære avgjørelser og som har mot til å ta ulønnsomme avgjørelser. Som våger å tenke langsiktig. Som kan utforme dagens politikk ut fra upopulær innsikt i morgendagen: «Det kommer en tid – helt sikkert – hvor det ikke lenger vil være økonomisk lønnsomt å drive klimaødeleggende næringsvirksomhet.»

Kan man for eksempel tenke seg visse forsiktige former for strømrasjonering i Norge? Tvungen energisparing?
For eksempel: Hver mandag og onsdag regulerer og begrenser kraftselskapene hvor mye elektrisitet en husstand kan forbruke.
Eller: Hver tirsdag og torsdag sperres landets største bykjerner for all privattrafikk.

Jada, det vil vekke ramaskrik fra minst ett politisk parti (gjett hvilket).
Det vil bli skreket opp om «gammelkommunisme» og «statlig overgrep».
Det vil hagle med liberalpopulistisk kritikk fra opposisjonsledere som forstår at her er det bare å sanke inn gratisstemmer.

Samtidig: Det vil spare miljøet.
Og det vil gå opp for alle – enten de vil eller ei – at nå er det alvor.

Men finnes det politikere som våger å kjempe gjennom slike tiltak?
Jeg tviler. Det er rett og slett for mye å forvente. I alle fall i et valgår.

Reklamer

Populister, pirater og primater

Jeg må slutte å lese om Pirate Bay og fildeling på nettet. I særdeleshet gjelder det de milelange leserkommentarene og -debattene som henger som snørr i skjegget på nettavisenes nyhetsartikler for tiden. Det blir for slitsomt. Jeg blir bare irritert, oppgitt, resignert – og til slutt bare irritert. Og oppgitt. Og resignert. Og irritert.

Okei, jeg skal ta opp kampen mot resignasjonen! Men dette blir bare eder og galle – du er herved advart:
*

Har du noen gang hørt disse svenske piratene (primatene?) si noe som helst som tyder på intelligens, empati, innsikt, klokskap, ansvarlighet – eller i det minste et lite snev av fornuft?

Har du noen gang hørt et menneske under 18 år klare å sette mange nok sammenhengende tanker etter hverandre til at det totalt sett blir et argument for hvorfor fildeling er helt ok?

Har du lagt merke til at det finnes norske politikere som gjerne kaster seg inn i dansen rundt gullkalven? Solhjell har vist liten forståelse for opphavsrett og fildelingens komplekse problemområde; han forsøker bare å tekkes kidza (forøvrig et fryktelig, fryktelig ord). Giske er bare fraværende. Mens populister i alle partier ser ut til å ha funnet en fellessak her: De taler imøtekommende om «fildelingens muligheter». Den må selvsagt lovreguleres, det sier de, men den kan liksom ikke unngås lenger.

For liberalpopulistene handler dette om å ta den moderne tid på alvor, om den enkeltes frihet, om markedskreftenes kulturbalanserende kraft. Jamfør det som jo er Frps hele kulturpolitikk: «hvis kunst-/kulturproduktene er bra nok, så vil det alltid være folk som betaler for dem».

For sosialismepopulistene handler dette om endelig å få rope høyt og fritt: «Nei til privat eiendomsrett!» Samtidig som man roper et helt generelt og forløsende: «Ja til alt og alt til alle, her og overalt!» Ja, sosialismepopulsitene ser en klassekamp her; prelatene, gølvfolket, er nedlasterne og fildelerne, mens Den Diabolske Kapitalismen er De Store, Multinasjonale Plateselskapene.

Populister, pirater og primater i alle land – foren eder!

Ja, forresten: Gratulerer med dommen! Den var dere vel unt!

(Hurra for en svensk domstol som våget å tale en av vår tids mest ufordragelige, fordummende, navlebeskuende og selvnytende massebevegelser imot.)

Han får ikke kalle seg kristen

I Egypt må alle personer ha et offentlig ID-kort som opplyser om religiøs tilhørighet. Egyptiske Maher al-Gohary ble en kristen i 1973, likevel står han offisielt registrert som muslim. Det får store konsekvenser for datteren. Det er ekstremt vanskelig å få endret ID-kortene, men al-Gohary har gått til sak mot staten for at det skal skje.

Maher al-Gohary (56) og familien hans har allerede mottatt en rekke dødstrusler. Saken hans skulle opp for domstolen 28. mars, men fremdeles har det ikke vært meldt om utfallet – hvilket kan bety at saken er blitt utsatt (noe som er ganske vanlig).

Den viktigste grunnen til at al-Gohary nå har gått til sak mot staten, er hans 15 år gamle datter: Når hun blir 16 år vil hun få sitt eget ID-kort, men så lenge faren er oppført som muslim vil hun automatisk bli det samme. Dette får store konsekvenser for henne, både når det gjelder skole, jobb og ekteskap. For eksempel vil hun ikke ha lov til å gifte seg med en kristen mann, så lenge myndighetene hevder at hun er muslim.

Dette er en alvorlig krenkelse av Maher al-Goharys menneskerettigheter og et stygt overgrep mot trosfriheten (§18). Du kan protestere! Send appell til Egypts president, Hosni Mubarak, om at han må gripe inn til hjelp for al-Gohary og datteren!

Klikk her og les mer!