Det var

Det var en tid da alt var tegn.

Den rustne spikeren
på fortauet,
og jeg som så den.

Fortauet, fremdeles vått
etter kraftig sommerregn,
og jeg som vandret der.

Syrinene i bykvelden,
fra hagene langs fortauet,
og jeg som luktet dem.

Tegn fra verden,
fra Gud til meg, til alle
som ville høre.

Spikeren. Fortauet. Syrinene.
Beskjeder, kjærtegn. Advarsler.

Og jeg som tydet dem en gang.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s