Til en uutsigelig skjønnhet

Den var hos oss lenge, så stille og raus.
Ja, h-en i Hverken var vakker – dog taus.

Inntil vi fikk høre (i år femtini)
det mektige Råd kremte høylydt og si:

«Din taushet skal bort! Det må skjæres en h
av kroppen din. Du heter Verken fra nå!»

Fra folket lød klage (selv gråt jeg en skvett),
og malmfulle stemmer bød: «Er det så lett?

For er ikke Verken i full bruk fra før?
Det bor alt en mening bak dét ordets dør,

en mening som nekter å flytte derfra!»
Men Verken og Hverken ble tvangsgiftet da.

Folk vek ei en tomme; de stod der og skrek:
«Vi glemmer deg ei – selv om andre menn svek!»

Og endelig kom, i totusenogfem,
befaling fra Rådet: «Du, Hverken, reis hjem

med h-en på hodet. Vi angrer vårt verk.»
Og Hverken ble vakker som før, taus og sterk.

Ha takk, da, du Hverken, som verket og led
mens verken rant åpent i ansiktets sved –

oss glemte du aldri! Du nådde ditt mål.
For deg, Hverken, hever vi glassene: Skål!

Reklamer

4 kommentarer om “Til en uutsigelig skjønnhet

  1. Aiai – stas med applaus fra så kredibelt hold, nå blir det et retningsskifte i yrkeslivet: Dine rap-venner skal få en konkurrent! (De har imidlertid lite å frykte: Jeg battler helst i ensomhet foran en dataskjerm, da er seieren garantert…)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s