Litt om Da Vinci-koden, mest om noe annet

Mange finner tydeligvis «noe» i Da Vinci-koden som de ikke finner i den etablerte kristenhet. Og mange kunnskapsrike hoder har gjort en stor innsats som folkeopplysere siden Da Vinci-koden kom ut. Sjekk f.eks. http://www.davincikoden.info – en god nettside (ikke bare i forbindelse med Da Vinci-koden) med bakgrunnsinformasjon, kilder og historie.

Men: Dette skal ikke handle om Dan Browns koder. Det er noe annet som har murret litt i bakhodet mitt en stund – jeg tror det er et spørsmål, og det lyder omtrent slik:

Har vi ikke noe mer å møte dem med, alle de som finner «noe» i de nyreligiøse og kvasireligiøse tanker, som de ikke finner i den etablerte kristendommen? Har vi ikke noe mer å møte dem med enn historiske ulegninger, tørre fakta og faglig irettesettelse? (Forøvrig pussig at de kristne med ett er blitt «vitenskapens forsvarere» versus «de overtroiske svermere»…)

Norsk kristendom er muligens i større grad preget av hverdag, arbeid, dagligliv enn av tanker, visjoner, troslære. Det stemmer i alle fall godt overens med det faktum at i Norge har de store kristne stridsspørsmål handlet om etikk, ofte sosialetikk, eller om ordninger. Ikke om dogmatikk (som av enkelte kristne nærmest er et skjellsord) og om troens tankemessige innhold. (Selv om vi vet at det snart er jul, når Jacob Jervell på radio sier at han tviler på jomfrufødselen, hvorpå en hovedstadsjournalist tar de obligatoriske telefonene til en «konservativ» og en «liberal» kristenleder, og sjvupps: en liten oppfølgingssak i avisen og pffujj… så er det hele over.)

Muligens harker vi litt og sparker blygt i grusen (i stedet for å skrive i sanden?) når vi møter overveldende tanker, sterke symboler, kraftfulle bilder – slikt som Da Vinci-koden har rikelig av, om enn på sin hule, spekulative måte. Og ja, det er bra at vi ikke går i spinn når vi tenker ulikt om sånt som vi (i vår postprotestantiske pragmatikk?) ikke anser for å være «avgjørende for troen».

Men ligger det samtidig en litt trist hund begravet her? Er det rett og slett sånn at vi i Norge aller helst skulle ha vært store deler av teologien foruten? De delene som handler mer om troens tankeinnhold enn om Jesus-i-hverdagen? At det førstnevnte mer er et nødvendig onde, noe vi må drasse med oss for skams skyld – fordi det tross alt fulgte med i arveoppgjøret fra våre forfedre? Og kanskje er dét en hovedgrunn til at vi har så få diskusjoner om troens dogmatiske innhold: Vi er ikke så overveldende enige – vi bare mangler interesse.

Tja. Kanskje?

(Nordmannen sparker i grusen. Og se, opp av grusen farer flerfoldige etterrettelige bind med utmerket anrettet kunnskap og fakta – sindig tilrettelagt for den noe ukyndige leser.

Men ingen drøm. Ingen visjon. Ingen Kristus, Fredsfyrste, Menneskesønn, Gjenløser, Pantokrator. Ingenting som er nytt under midnattssolen.)

Reklamer

Salmekveld søndag 14. mai!

Herved annonseres helgens store happening: Salmekveld i Nordstrand kirke søndag kveld (14. mai) – med tre blad Skeie, organist Karen og sangere fra Nordstrand kirkekor.

Det har seg slik at broder Sindre etter hvert har skrevet en god del nye – og gode – salmetekster. En del av dem har jeg satt musikk til, og denne brødreproduksjonen blir den ene halvdel av søndagens happening.

Den andre halvdelen vil bestå av nye tekster fra den noe mer kjente far Eyvind, med musikk av Asbjørn Arntsen. I tillegg vil Karen, organist i Nordstrand, spille – og, ikke minst, en gruppe fra kirkekoret bidrar med gode sangkrefter. Karen har også laget flotte arrangementer til flere av salmene.

Dette blir med andre ord ingen ønskekonsert, eller en kavalkade over kjente og kjære salmer, men en nokså uformell presentasjon av nye salmetekster og -melodier. Og ja, dersom du kommer blir det selvsagt også muligheter for å trimme stemmebåndene…

Altså: Søndag 14. mai, Nordstrand kirke, kl. 19:00 (gratis inngang).

Velkommen!

Mset for mroo slykd

På Ntianoal Gohgreapic Chnenal seis det at hjneren ikke lseer ord fra fsrøt til ssit, men at den kosnerentrer seg om den FRØTSE og den SITSE batskoevn i hvret ord. Og ja – fitkask – det vierkr som om det setmemr! Les dtete uetn å tekne mye, men brae ut fra hvradon hjerenn din umdibaldert ofptapter oderne – så går det mye ltretere enn om du gir deg til å fneslie ord for ord!

Og dreosm man vil jsuke ltit, kan man jo aldtils nyøe seg med å kun bukre ord som har miasmkalt tre beoksvatr… La meg føsorke:

«Jeg har et øye på meg.
Men det er ikke noe gøy
med kun ett øye.
Jeg vil ha to!»

Så snalnieg – det fugrener! …og du odpepagt kjaksne at ett av ondere var på hlee frie bovstaker? Mromsot, dtete her – ja, pørv slev!

heslin glise